Hellig Geometri

hellig

Teosofisk Samfunn har som et av sine formål å oppfordre til sammenlignende studier i religion, filosofi og vitenskap. I dén anledning er det vår glede å kunne invitere til følgende program:

Søndag 1. september holder Jon Asle Rivelsrud foredrag om Hellig Geometri. Hellig Geometri finnes overalt i naturen og viser seg gjennom ulike energiavtrykk i alt levende liv. Hellig Geometri blir blant annet brukt av forskere for å gi svar på en del av vitenskapens gåter. Den kan gi grunnlag for en mer holistisk forklaring på universet både på mikro-og makro-nivå.

«Where there is matter, there is geometry» – Johannes Kepler

Det er Teosofisk Samfunns ønske å danne en arena for dialog, som kan bidra til større gjensidig forståelse og respekt mellom mennesker med ulik bakgrunn, ideologi og ulikt perspektiv. Det blir derfor etter foredraget mulighet for dialog, og alle oppfordres til å stille spørsmål og komme med innspill knyttet til foredragstemaet.

Lokallaget står som vanlig for enkel bevertning. Ta gjerne kontakt med lokallagets koordinator, Audun Solberg (tlf. 905 68 474) ved spørsmål om arrangementet. Vel møtt!

Synspunkter og meninger presentert av foredragsholderen og andre i løpet av programmet representerer ikke nødvendigvis Teosofisk Samfunn i Norge. Teosofisk Samfunn har sitt internasjonale hovedkvarter i Adyar i India.

Adresse: Utsiktsveien 3, 1466 Strømmen, Norge

Tid: søndag 1. september 2019

 

Reklamer

Yama og Niyama – aktuelt for nåtidsmennesket?

Teosofisk Samfunn har som et av sine formål å oppfordre til sammenlignende studier i religion, filosofi og vitenskap. I dén anledning er det vår glede å kunne invitere til bilde yamaniyamafølgende program:

Søndag 4. august kl. 17.15 holder Jan Helge Francesco Olsen foredraget «Yama og Niyama – aktuelt for nåtidsmennesket?» Foredraget holdes i Utsiktsvn. 3 på Strømmen.
I den gamle indiske teksten Yogasutraene, skrevet av Patanjali (muligens ca 200 år f.v.t.) beskrives «Ashtanga», ofte omtalt som «Den åttedelte vei» eller»sti». (Ashtanga, sanskrit: ashta=åtte; anga=lem el. gren) Ifølge disse sutraene eller aforismene kan man ved trofast og regelmessig praksis av ashtanga ikke bare foredles som menneske, men også forenes med Brahman. (Andre betegnelser som benyttes, er Gud, Altet, Det absolutt Uendelige, Verdenssjelen, Parashiva m. fl.)
Jan Helge vil i dette foredraget ha fokus på to av disse «grenene»: Yama (moralsk/etisk disiplin) og Niyama (positive øvelser/plikter/observering) og deres ti anliggender.
Hvilken verdi kan det ha for oss i dag å forsøke å praktisere Yama og Niyama? Er de kun forbeholdt yoga-aspiranter eller yogier? Hva med folk som tilhører andre religioner enn de mange åndsstrømninger vi finner innen hinduismen? Og hva med ateister eller agnostikere? Kan Yama og Niyama være aktuell praksis for dem?
Disse og andre spørsmål vil Jan Helge forsøke å gi svar på.
Det er Teosofisk Samfunns ønske å danne en arena for dialog, som kan bidra til større gjensidig forståelse og respekt mellom mennesker med ulik bakgrunn, ideologi og ulikt perspektiv. Det blir derfor etter foredraget mulighet for dialog, og alle oppfordres til å stille spørsmål og komme med innspill knyttet til foredragstemaet.
Lokallaget står som vanlig for enkel bevertning.
Ta gjerne kontakt med lokallagets koordinator, Audun Solberg (tlf. 905 68 474) ved spørsmål om arrangementet.
Vel møtt!

(Synspunkter og meninger presentert av foredragsholderen og andre i løpet av programmet representerer ikke nødvendigvis Teosofisk Samfunn i Norge. Teosofisk Samfunn har sitt internasjonale hovedkvarter i Adyar i India.)

Sommeravslutning

Sommeren nærmer seg. 2. juni ønsker vi å invitere til sommeravslutning for Teosofisk samfunn i Norge. Festen holdes hos Halldor Bragason i Utsiktsveien 3 på Strømmen, og vi vil oppfordre alle til å ta med seg mat til en felles buffet. Det vil bli servert te og kaffe.

I forkant av avslutningen, med god mat og hyggelig samvær, vil Jan Helge Olsen lese formålene, en tekst som beskriver Teosofisk samfunns oppgave og to korte beskrivelser av samfunnets tankefrihet og selvstendighet. De to korte beskrivelsene om tankefrihet og selvstendighet utdyper hva som kreves for at Teosofisk samfunn og enkeltmedlemmer skal ivareta oppgave og formål. Teksten om tankefrihet ble utformet på Teosofenes General Council i 1924, mens teksten om samfunnets selvstendighet ble utformet på Teosofenes General Council i 1949. Begge står å lese på Teosofisk Samfunn i Norges innmeldingsskjema.

Det er Teosofisk Samfunns ønske å danne en arena for dialog som kan bidra til større gjensidig forståelse og respekt mellom mennesker av ulik bakgrunn, perspektiv og ideologi. Det blir derfor, underveis og etter opplesingen, mulighet for dialog og alle oppfordres til å stille spørsmål og komme med innspill knyttet til temaet.

Ta kontakt med koordinator Audun Solberg, tlf. 905 68 474 ved spørsmål om arrangementet.

 

Noen personlige betraktninger rundt Helena Petrovna Blavatsky og Hvit Lotusdag

 

NOEN PERSONLIGE BETRAKTNINGER RUNDT

HELENA PETROVNA BLAVATSKY OG HVIT LOTUSDAG

Av Jan Helge Francesco Olsen

Da det foreligger en rekke skildringer av Helena Petrovna Blavatskys liv og virke (12. august 1831-8. mai 1891), har jeg i dag valgt hovedsakelig å skrive noen ord om egne betraktninger rundt denne bemerkelsesverdige kvinnen, som var med å stifte Teosofisk Samfunn den 17. november i 1875, sammen med Henry Steel Olcott og William Quan Judge. Videre vil jeg si noe om navnet Hvit Lotusdag, som feires av mange teosofer og andre interesserte av teosofien den 8. mai hvert år, på Helenas dødsdag.
Etter anmodninger fra en rekke teosofer og venner, redegjorde Helena i sitt siste testamente for hvordan hun ønsket at hennes død skulle feires hvert år. Ett av ønskene hennes var at det ble lest et kapittel fra Edwin Arnolds Light of Asia og utdrag fra Bhagavad Gita, et av de mest leste og høyt aktede verk i hinduismen (el. Sanatana Dharma:«Den evige veien»).
Henry Steel Olcott, daværende president i Teosofisk Samfunn, anbefalte å kalle Helenas dødsdag Hvit Lotusdag.
Jeg spør meg selv hva som var tanken bak navnet «Hvit Lotusdag». Når jeg tilegner meg kunnskaper om lotusen, forstår jeg bedre hvorfor dens natur og vesen er et passende symbol på det enestående livsverk som Helena har skjenket verden.
Når det gjelder symbolikk knyttet til den hvite lotusen, sier Helena i boken The Secret Doctrine, vol. I (Wheaton, IL: Theosophical Publishing House, 1993, 380, 57-58) følgende:

Den grunnleggende idé i dette symbolet er svært vakker og viser dessuten til alle religiøse systemers felles opphav. Både i lotusen og i vannliljens skikkelse uttrykkes den ene og samme filosofiske idé – emanasjonen av det objektive fra det subjektive, guddommelige tankeformasjoner som strømmer fra det abstrakte og inn i konkrete eller synlige former….
    Dessuten er lotusen eller Padma et meget gammelt og yndet bilde på selve kosmos, men også på mennesket. De vanligste begrunnelsene som gis, er først og fremst det allerede nevnte faktum, at lotusfrøet i seg selv er en perfekt miniatyr av den vordende planten, et bilde på det faktum at alle tings spirituelle urbilder eksisterer i den immaterielle verden før de materialiseres på jorden.
    Det andre er det faktum at lotusplanten skyter seg frem igjennom vannet, har roten sin i gjørmen og folder ut sin blomst i luften. På denne måten symboliserer lotusen både menneskets og kosmos’ liv; den Hemmelige lære sier at begges grunnstoffer er de samme og at begge utvikler seg i samme retning. Lotusens rot nedsunket i gjørmen symboliserer det materielle livet, stengelen som skyter opp gjennom vannet, symboliserer eksistensen i astralverdenen og blomsten som flyter på vannoverflaten, og som åpner seg mot himmelen, er et bilde på spirituell tilvære. (Oversatt til norsk av u.t.)

Når jeg betrakter de mange tanker som kommer til uttrykk i mye av den litteraturen som Helena har forfattet, særlig hennes fremstillinger av kosmogonien og menneskets involusjon og evolusjon, slår det meg hvor passende det var å tilegne den hvite lotusen til hennes dødsdag.
Helena var også opptatt av hvor viktig det er at mennesket jobber med seg selv, foredler sitt vesen og utvikler en god moral og etikk, prosesser som den hvite lotusen også symboliserer. Det er jeg blitt oppmerksom på når jeg har lest om lotusens symbolikk i for eksempel buddhismen og hinduismen.
Åttende mai i år, på Hvit Lotusdag, vil jeg minnes Helena Petrovna Blavatsky ved å sitte i alenehet, tenne et lys, lese noen sider i Bhagavad Gita og lytte til Stillhetens røst.

Ønsker dere alle en fin Hvit Lotusdag.

«Jan Helge Francesco Olsen er medlem av Teosofisk Samfunn i Norge og har vært en aktiv del av den teosofiske bevegelsen i Norge gjennom mange år. Han er en kunnskapsrik person med innsikt i både østlige og vestlige åndstradisjoner og lokallagene har ofte glede av hans bidrag og innspill.»

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nær døden opplevelser

Teosofisk Samfunn har som et av sine formål å oppfordre til sammenlignende studier i religion, filosofi og vitenskap. I den anledning er det vår glede å kunne invitere til følgende program:

Nær døden opplevelser

Søndag 5. mai klokken 17:15 holder Thor Erik Eiebakke foredrag for Strømmen lokallag om nær døden opplevelser. Han har lenge vært opptatt av temaet med bakgrunn i egne opplevelser. 

Nær døden opplevelser er et lite kjent tema for mange. I denne presentasjonen vil temaet belyses gjennom forskning på området, og en av forskerne det henvises til er nederlenderen Pim van Lommel. Temaet belyses også gjennom eksempler fra personlige erfarte nær døden opplevelser, og noen eksempler på hva nær døden opplevelser kan bety for en personlig.

Det er Teosofisk Samfunns ønske å danne en arena for dialog som kan bidra til større gjensidig forståelse og respekt mellom mennesker av ulik bakgrunn, perspektiv og ideologi. Det blir derfor etter foredraget mulighet for dialog og alle oppfordres til å stille spørsmål og komme med innspill knyttet til foredragstemaet.

Halldor Bragason står som vanlig for enkel bevertning.

Vel møtt!

Ta kontakt med koordinator Audun Solberg, tlf. 905 68 474 ved spørsmål om arrangementet.

(Synspunkter og meninger presentert av foredragsholder og andre i løpet av programmet representerer ikke nødvendigvis Teosofisk Samfunn i Norge).

Påskemysteriet som innvielsesritual

Velkommen til foredrag på Strømmen lokallag søndag 7. april kl. 17:15.

Jan Brisum, som tidligere har holdt foredragene «Praktisk teosofi og selvstyrt utvikling» og «Esoterisk teosofi», vil denne gangen snakke om påskemysteriet som innvielsesritual, om hvem Jesus fra Nasareth var ut fra et teosofisk perspektiv og om betydningen av tilgivelse for å kunne påskynde karmiske prosesser.

Han vil dessuten se nærmere på enkelte kognitive metoder, som han mener kan ha en hjelpende effekt for å øke vår lydhørhet overfor et åndelig budskap og for selvutvikling.

Både under og etter foredraget vil det være mulig å stille spørsmål, og vi setter også av tid til samtale/ diskusjon. Som vanlig vil Halldor Bragason stå for enkel bevertning.

Vel møtt!

Kontaktperson for lokallaget: Audun Solberg, tlf. 905 64 74

Menneskets konstitusjon i lys av teosofien

Teosofisk Samfunn har som et av sine formål å oppfordre til sammenlignende studier i religion, filosofi og vitenskap. I den anledning er det vår glede å kunne invitere til følgende program:

Multidimensional being - energetic body - spirit and soul - meditation flower of life

MENNESKETS KONSTITUSJON I LYS AV TEOSOFIEN

Den moderne teosofiske bevegelsen har gjennom sine bidrag gitt oss mulighet til en dyp forståelse av mennesket som et multidimensjonelt vesen i et multidimensjonelt univers.

Det vil i foredraget bli gitt en grunnleggende innføring i det teosofiske menneskebildet og hvordan dette kan hjelpe oss til en dypere erkjennelse av vårt eget vesen og den verden vi er en del av.

Da det er Teosofisk Samfunns ønske å danne en arena for dialog som kan bidra til større gjensidig forståelse og respekt mellom mennesker av ulik bakgrunn, perspektiv og ideologi, vil det etter foredraget åpnes for dialog omkring temaet. Alle oppfordres til å stille spørsmål og komme med innspill og refleksjoner knyttet til foredragstemaet.

Synspunkter og meninger presentert av foredragsholder og andre i løpet av programmet representerer ikke nødvendigvis Teosofisk Samfunn i Norge.

Dato: 17.03.2019
Tid: Kl. 16.00-17.30
Sted: Vestre kanalgate 6, 1516 Moss
Arrangør: Moss lokallag
Facebook: Menneskets konstitusjon i lys av teosofien