Noen personlige betraktninger rundt Helena Petrovna Blavatsky og Hvit Lotusdag

 

NOEN PERSONLIGE BETRAKTNINGER RUNDT

HELENA PETROVNA BLAVATSKY OG HVIT LOTUSDAG

Av Jan Helge Francesco Olsen

Da det foreligger en rekke skildringer av Helena Petrovna Blavatskys liv og virke (12. august 1831-8. mai 1891), har jeg i dag valgt hovedsakelig å skrive noen ord om egne betraktninger rundt denne bemerkelsesverdige kvinnen, som var med å stifte Teosofisk Samfunn den 17. november i 1875, sammen med Henry Steel Olcott og William Quan Judge. Videre vil jeg si noe om navnet Hvit Lotusdag, som feires av mange teosofer og andre interesserte av teosofien den 8. mai hvert år, på Helenas dødsdag.
Etter anmodninger fra en rekke teosofer og venner, redegjorde Helena i sitt siste testamente for hvordan hun ønsket at hennes død skulle feires hvert år. Ett av ønskene hennes var at det ble lest et kapittel fra Edwin Arnolds Light of Asia og utdrag fra Bhagavad Gita, et av de mest leste og høyt aktede verk i hinduismen (el. Sanatana Dharma:«Den evige veien»).
Henry Steel Olcott, daværende president i Teosofisk Samfunn, anbefalte å kalle Helenas dødsdag Hvit Lotusdag.
Jeg spør meg selv hva som var tanken bak navnet «Hvit Lotusdag». Når jeg tilegner meg kunnskaper om lotusen, forstår jeg bedre hvorfor dens natur og vesen er et passende symbol på det enestående livsverk som Helena har skjenket verden.
Når det gjelder symbolikk knyttet til den hvite lotusen, sier Helena i boken The Secret Doctrine, vol. I (Wheaton, IL: Theosophical Publishing House, 1993, 380, 57-58) følgende:

Den grunnleggende idé i dette symbolet er svært vakker og viser dessuten til alle religiøse systemers felles opphav. Både i lotusen og i vannliljens skikkelse uttrykkes den ene og samme filosofiske idé – emanasjonen av det objektive fra det subjektive, guddommelige tankeformasjoner som strømmer fra det abstrakte og inn i konkrete eller synlige former….
    Dessuten er lotusen eller Padma et meget gammelt og yndet bilde på selve kosmos, men også på mennesket. De vanligste begrunnelsene som gis, er først og fremst det allerede nevnte faktum, at lotusfrøet i seg selv er en perfekt miniatyr av den vordende planten, et bilde på det faktum at alle tings spirituelle urbilder eksisterer i den immaterielle verden før de materialiseres på jorden.
    Det andre er det faktum at lotusplanten skyter seg frem igjennom vannet, har roten sin i gjørmen og folder ut sin blomst i luften. På denne måten symboliserer lotusen både menneskets og kosmos’ liv; den Hemmelige lære sier at begges grunnstoffer er de samme og at begge utvikler seg i samme retning. Lotusens rot nedsunket i gjørmen symboliserer det materielle livet, stengelen som skyter opp gjennom vannet, symboliserer eksistensen i astralverdenen og blomsten som flyter på vannoverflaten, og som åpner seg mot himmelen, er et bilde på spirituell tilvære. (Oversatt til norsk av u.t.)

Når jeg betrakter de mange tanker som kommer til uttrykk i mye av den litteraturen som Helena har forfattet, særlig hennes fremstillinger av kosmogonien og menneskets involusjon og evolusjon, slår det meg hvor passende det var å tilegne den hvite lotusen til hennes dødsdag.
Helena var også opptatt av hvor viktig det er at mennesket jobber med seg selv, foredler sitt vesen og utvikler en god moral og etikk, prosesser som den hvite lotusen også symboliserer. Det er jeg blitt oppmerksom på når jeg har lest om lotusens symbolikk i for eksempel buddhismen og hinduismen.
Åttende mai i år, på Hvit Lotusdag, vil jeg minnes Helena Petrovna Blavatsky ved å sitte i alenehet, tenne et lys, lese noen sider i Bhagavad Gita og lytte til Stillhetens røst.

Ønsker dere alle en fin Hvit Lotusdag.

«Jan Helge Francesco Olsen er medlem av Teosofisk Samfunn i Norge og har vært en aktiv del av den teosofiske bevegelsen i Norge gjennom mange år. Han er en kunnskapsrik person med innsikt i både østlige og vestlige åndstradisjoner og lokallagene har ofte glede av hans bidrag og innspill.»

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s